søndag

En beslutningstager bekjennelser

Jeg er skyldig i daarlig oppdatering. Men alt gaar saa fort. Raskere enn hjemme. Jeg kan ikke fatte at jeg har reist i over en maaned. Plutselig virker det som jeg har saa alt for lite tid. Jeg skriver lister over ting jeg ville gjort om jeg hadde mer tid. Syklet Nord-Thailand paa tvers, reist oestkysten av Malaysia. Jeg tror jeg kunne reist flere aar i Soeroest-Asia uten aa gaa lei.

Naa har jeg vaert litt over to uker i Thailand. Foerst i Soer, brukte tiden paa aa bli brun, lese og sov naermere 14 timer daglig. I Krabi dro vi paa kajaktur i de fantastiske kalkhulene og canyonene. Naturen i soer er utrolig, med oeyer som staar rett opp av vannet og herlige strender. Videre dro jeg og Einar til Koh Pangang for aa moete vaar tyske duo, Anna og Anika. Paa et tidspunkt ble jeg kvalm av strender og hengekoeyer (luksusproblem), og forlot reisefoelget til fordel for Bangkok.

Enhver fornuftig reisende sier de hater Bangkok. Jeg elsker byen. Jeg elsker alt livet, matbodene og trafikken. Ble kun et par netter foer jeg dro til Ayutthaya. Som eneste turist i paa denne innlandsoya dro jeg paa museer og ruiner. Ayhuttaya er et gammelt kongerike med de mest imponerende spor. Bodde paa etet vakker gjestehus, med egen dam med brygge og hengekoeyer og en gammel universitetslaerer som hadde reist over hele verden og vokst opp i teakhuset jeg bodde i. Hun fulgte meg til nattoget til Chiang Mai. I Chiang Mai moette jeg Linn, fra Sverige. Naa er vi sammen i Pai, en liten landsby i nord. Vi skal vaere her i et par dager bare; kjoere rundt aa titte paa jordbruk og fossefall. Det er herlig aa ha selskap, saerlig ettersom Linn liker natur og trekking bedre enn oel.

Det er rart hvordan jeg venner meg til aa reise. Vender meg til skitne klaer og mangel paa dopapir og mygg. Hvordan jeg nyter aa vaere alene, nyter aa bruke dagen paa ingenting. Plutselig har jeg mistet all rastloeshet, all evne til aa ta beslutninger og planlegge. Jeg lever paa impuls og lyst. Og om noen dager krysser jeg grensa til Laos.

3 kommentarer:

  1. Dette bærre over alle støvelskafter. Ingen rastløshet, ta dagene som det kommer o g ingen plan, bare slappe av, lese bøker i 14 timer og ikke engang ha tid til å oppdatere bloggen. Høres ut som det rene slaraffenliv men hengekøyer, hvite strender og ja jeg vet ikke hva.
    Hvor er det blitt av den hardt arbeidene, gjennomtenkte og seriøse datteren vår? Leve ut mine lyster, mistet evne til å planlegge, ta ting som det kommer og ingen evne til å beslutte noe som helst....

    Som far må jeg bare spørre. Hvor skal dette ende???
    Trodde du reiste for å bygge deg som person og få dannelse. Der høres jo sågar utsom ren nedbrytning

    Når det er sagt er det likevel flott å høre at du har funnet formen og finner nye reisevenner og søker reiseruter på spontanen. Skjønner at du nå begynner å nærme deg det du tidligere omtalte som stereotyper på backpackere, -eller er det bare våre egne fordommer vi ser.
    En sann backpacker høres det ut som om du har blitt, der du driver trekking i natur med din nye svenske vennine Linn. Er hun med over til Laos eller reiser du alene nå ?

    Trekk on, kos deg og sug inn de og det som mått komme på din vei.
    Du får ta det nå, når du kommer hjem venter den harde hverdagen og mor og far.....


    superklem
    pappa

    SvarSlett
  2. det høres fantastisk og spennende ut. jeg sitter her med opptil flere hefter om franske verb så skulle gjerne også mistet all rastløshet. klem anja fra roskilde!

    SvarSlett
  3. JEG GIDDER IKKE Å BLI SOSIALISERT AV MONARKIETS SYMBOLIKK ,KLEM FRA TANTE POSE

    SvarSlett