Back on LSD

Ida-blyant-pupp

Sånn her har jeg sett ut i tre dager nå; i parken, på skolen, på fest, i senga, på sykkelen. Det er akkurat passe luftig i disse varmegradene. Buksene lever sitt eget liv. Og de spisse puppene får endel oppmerksomhet. Er det bare jeg som synes at tunge, spisse pupper er de vakreste? Beviset er vel Peggy Moffitt og Marilyn Monroe.

Lykka er ein sjeldan fugl

Lykka er å ligge i senga til to. Og verden lukter omelett og hud. Og en stripe på kneet varmes av sola gjennom persiennene. Og man leser slutten av en bok med utallige liter fremtidshåp og nye perspektiver. Og plutselig har ingen ting betydning lengre, så lenge jeg har sengetøyet mot huden. 

Espen Askeladd

Noe fantastisk har skjedd. Ikke bare har jeg gode dager, men jeg levde et eventyr i går.

Jeg fant en gammel dame i et hus i Rælingen overfylt av antikviteter og snurrepiperier. Og hennes mor igjen eide en butikk i Kåfjord i Troms. Og i dette huset i Rælingen hadde hun overskuddslageret fra tretti års butikkdrift fra 50-tallet. Alt å pent sine esker. Det var sko og skjerf og dresser og kjoler og skjørt. I hennes pene løkkeskriftregnskap var prisene de samme som i morens butikk. Og jeg gikk ut derifra med en pappeske og et lykkeligere sinn.

Jeg er en samler. Jeg samler på klær. Når jeg finner noe unikt, noe som  er typisk en viss tidsepoke, må jeg bare ha det. Jeg kjøpte en heldress fra 70-tallet, bukser, sko, jakker og bustier fra 50-tallet. Og en veske. Og et skjørt. Og jeg er i himmelen. 

Med sløyfe på

Ida syr sløyfer. Hun bruker 45 min på en sløyfe. Hvor lang tid har Ida brukt på sløyfene som hun egentlig burde brukt til å lese fysikk? Vis utregning. 

Onsdagen

I dag føler jeg at jeg har gjort mye, selv om jeg ikke har gjort noe. Med sushi, vaksiner og milkshake innabors.

When I ruled the world

Sånn her så jeg ut en fridag jeg ikke brukte til noe annet en trening, kaffe og symaskin.

Ting jeg liker med i dag: 

1. Indisk spaghetti
2. Regnet
3. Fire fine stoff jeg kjøpte

Alle sparepengene

Slekt

Jeg har vært på landet. Åtte timer i bil, i enden av Europas største fjord. Og alle er i slekt og har skarpe r-er og sier :"jaaaauuu". Alle er på fornavn og snakker om død og sykdom over melkekakene og betasuppa. Jeg har gått i barndommens stier og på fjellet og vært i kirka og på gravplassen og i Plassafjæra. Åtte timer i bil er langt unna det virkelige livet. 

Jeg vil sy min egen bunad. Det kan ta et år. Sånn skal den se ut;  

Husfar

I dag har jeg hatt god tid. Til å bade og kle på meg og rydde rundt. Jeg dro til byen, og pådro meg gnagsår og turistbilder av Oslo. Når regnet kom gikk vi hjem og jeg var våt og sur, og slapp derfor å vaske et kjøkken fylt av mugg. Min jobb er bestandig å kutte grønnsakene. Denne gangen til god pizza med helligdagsfyll. Og dessert. 

Jordbær og rabarbrasmuldrepai

En stilk rabarbra

En kurv jordbær

100 gr smør

100 gr sukker

150 gr hvetemel

100 gr havregryn

Sukker og kanel

Kutt rabarbra og jordbær i små biter og legg det i en ildfast form. Strø sukker og masse kanel over. Smuldre smør i mel, og tilsett sukker og havregryn. Dekk frukten med deigen. Settes i ovnen på 200 grader til den er gylden (ca 30 min).

Det er første gang jeg har ovnsstekt jordbær, og jeg oppdaget at det ble en del fuktighet til overs av et slikt eksperiment, men vi brukte det som saus over isen. Ja, du må ha is også forresten. Det er kanskje det viktigste. 

And if somebody's going to make it

Jeg har kjøpt en piknikkurv. Innrømmelse; det var trøstekjøp etter århundrets dårligste avlagte eksamen. En slik kurv stod øverst på ønskelista, for jeg savner alltid noe å frakte diverse kaker og mat i. Dessuten er den det perfekte tilbehøret til formiddager med gress mellom tærne, is i munnvikene og smilerynker rundt øynene. Et praktisk trøstekjøp for en gangs skyld. 

Min hatt har tre kanter

Nå har det regnet i to døgn og jeg har funnet frem sydvesten og gummistøvlene. Regn er min ting. Jeg tar meg mye bedre ut i regn. Typisk at når jeg tok bildet var det sol da. 

Sydvesten er fra Lofoten, jakka fra Wien, kjolen fra loppemarked og støvlene kjøpte min moteriktige lillebror til meg i Manchester. De muntrer opp selv den tungeste regnværsdag. Og nå trenger jeg å muntres opp for jeg har en matteksamen hengende over meg og er stappet full av piller mot alt mulig rart. 

Jeg fant, jeg fant!

Nå mangler jeg bare én. 

Sjåkkedårisei

I hostellet er det rom for alle. Marte skal ha ett platehjørne med rare åpningstider som ingen vet at eksisterer. Det er i et skur i bakgården med denne døra, og når det er snesommer og man drikker doven øl kan man titte innom og høre på plater.

 

Hanne skal bo på loftet. Og hun skal ikke gjøre noe som helst med mindre hun vil selv. Hun lager gulerotkake til frokost og samler inn små ting fra gjester som hun henger i et tre. 

Virklighetsflukt

Nå for tiden går alle rundt å snakker om hva de skal studere. Hva de skal bli. Jeg vil helst ikke studere noe som helst. Jeg vil reise rundt i årevis. Og så vil jeg komme hjem til Oslo og åpne et hostell, for det mangler vi i Oslo. Det skal ligge i en bygård på Bislett eller Frogner, og det skal hete "Sjåkkedårisei", for det er det så vanskelig for utlendinger å uttale. Jeg skal gå i høye skjørt og kjoler og ha mange faregrrike permer med tall og ord i. Aksel skal gå rundt med spisse sko og se viktig ut, for det er det han kan best. 

I bakhagen er det potteplanter og hengekøyer og lykter til sene kvelder og masse plass til å drikke øl.

Her skal Jomikkel bo. Han er rar på en koslig måte, og har lest alle bøker på alle verdens språk, og han gir bort de fineste til gjestene våre. På dette rommet lukter det nybakt brød og antikvariat. 

Og moren min kan få gjøre det hun vil aller mest. Bake små kaker og slarve over kaffekoppen og hjelpe til og få et sniff av verden der ute. Hun har hår av sølv og synger Lisa Ekdahl mens hun baker brød. 

Og rommene fyller jeg med alle kjolene og de unødvendige loppene jeg nå må lagre i kjelleren. 

Og i mellomtiden må jeg finne på noe annet lurt. 

Hender søkes

Det vakreste jeg vet er hender. Alle mulige typer hender. Store, små, tørre, klamme, senete, lubne, med nedbitte negler eller tusjstreker. Men aller best liker jeg sterke hender. For jeg tilhører dem som mener et håndtrykk avslører hele din personlighet. Så hva sier egentlig mine korte pølsefingre? 

Dette minner meg på noe jeg skrev i en tid jeg var en litt annen. Det er vel egentlig ganske pinlig å offentliggjøre, men jeg gjør det da likevel.

Hendene mine er mindre enn gjennomsnittet.

Jeg fyller dem med bestikk,

med blyanter og strikkepinner,

med skistaver og kjønnsorganer,

med jord og hud. 

Alt dette er det plass til i de små hendene mine. 

Da er det rart å tenke på,

at det skal være så vanskelig å finne noen hender,

som kan romme mine. 

Sneglehuset

Vennlist la meg bo i dette skjørtet. Eventuelt drukne meg i tyll. 

Flinkeste jenta

I dag diskuterte jeg krast feminisme og kvinneundertrykkelse, og han sa: "Det du sier gutter gjør, Ida, er det jenter som gjør mot hverandre. Det er jenter som holder hverandre nede". Og dette har jeg tenkt på i dag. At hver gang jeg føler meg tråkket på, dårlig behandlet og mindreverdig, er det jenter som står for behandlingen. Det er en kjent klisjé at jenter baksnakker og manipulerer, mobber og fryser ut. De samme jentene som kaller seg feminister og skriver GirlPower på russebuksa si. Hvorfor behandler jenter hverandre iblandt så dårlig?

Det er en sammenheng mellom dette og det faktum at jenter er overrepresentert på statestikker om ensomhet, depresjon og anoreksi. Jenter har dårlig selvtillit. De rakker ned på andre jenter, for å bevise sin egen verdi. Og hvorfor jenter har mer behov for å vise sin egen verdi enn gutter? Fordi jenters verdi bestemmes av andre faktorer enn gutter.

Dette var en tanke jeg fikk i Marokko. Når jeg gikk på gatene i Marokko, skrek mennene nedverdigende etter meg. Det var så pågående og ondskapsfult at jeg begynte å dekke meg til. Og skrikene opphørte. Jeg oppdaget at respekten jeg fortjente, min verdi, var bestemt av antall centimeter avdekket hud. Og siden tenkte jeg at dette tross alt ikke var så ulikt min egen kultur.

For selv om jeg er selvsikker (til tider for mye også kanskje), skal det ikke mer til enn en firer på matteprøven, eller en negativ kommentar på utseende mitt, før jeg føler meg som verdens dårligste menneske. Som om min verdi ikke bestemmes av mine indre egenskaper, men av tallene på karakterkortet, vekta eller facebookvenner. 

Mannen har tradisjonelt sett gjort mest nytte for seg. Mannen har tusne år med historie, med genier og sammfunnsvitere å støtte seg på. Mannen har en egenverdi fordi han er nyttig. Kvinnens nytteverdi er ikke like opplagt, hun har måttet måle seg opp mot mannen, og har altså ikke den samme egenverdien. Derfor er hun avhengig av å være tynnest, penest, best likt og flinkest. Derfor er hun alltid den flinkeste, peneste og best likte jenta. Og for å bli det, må hun holde alle andre jenter nede. 

Det finnes ikke bedre

I dag kom Hannes kaffeguide i mitt eie. Den gir svar på alt fra jordbærespresso til shakerato. Selv tar alltid det tryggeste: dobbelcortadopålettmelktakk. Og først når jeg begynte å bruke flere hundre kroner i måneden på kaffe, kjenner jeg at kvaliteten betyr mer og mer. Så jeg ble inspirert til å lage en tre på topp kvalitetsdobbelcortadopålettmelktakk-liste. 

1. Tim Wendelboe
2. Stockfleths
3. Wayne's Coffee

Det er likevel ingen hemmelighet at den viktigste lista for meg er topp tre gulrotkaker. Dette er en liste med stadige endringer, men for tiden ser den slik ut:

1. Kikutstua
2. Dromedar Kafé i Bergen
3. Tett løp her; Bugges eller Godt brød. Bugges er en helt ny oppdagelse, og bildene er derfra. 

Til konfirmanten

Konfirmasjon i dag. Opp klokka sju. To paier, lakseruller, pastasalat, bløtkake, muffins og en fyrstekake senere sitter jeg i Rådhuset med en upraktisk stor og iøyefallende kjole. Og så hjem for å fortære to paier, lakseruller, pastasalat, bløtkake, muffins og en fyrstekake. Relativt mett nå.

 Jeg blir alltid så utslitt av disse familiesammenkomstene. Det er dog obligatorisk og synes det er hyggelig. Nå har vi uante mengder kake igjen. Bror har 14 000 på kontoen. Og jeg er stapp mett og vilaller helst krype ned i et lite hull av skam og flauhet. Ikledd blå kjole. 

En dag i Jante

Det er absurd å tenke på at noen leser denne bloggen. Når jeg skriver, tenker jeg som om det kun  er mine beste venner som leser. De andre leserene er kun et tall. Derfor er det ubehagelig å oppdage at andre mennesker leser. Og langt verre å oppdage at de diskuterer det bloggen min. Det får meg til å tenke på hvordan jeg fremstiller meg selv.

Jeg er ekshibisjonist. Jeg vil dele. Jeg vil at du skal meg. Og derfor tuller jeg rundt på bloggen min med bilder og ord. Men jeg glemmer at folk flest ikke kjenner meg godt nok til å skille min ekshibisjonisme og min narsissisme. Jeg har aldri sagt at mine fine ting er finere enn andres. Om jeg bare slapp følelsen av å bli sammenlignet med alle andre. Må man stadig måle sin egen verdi mot andres? Og er det nødvendig å rakke ned på mennesker man ikke kjenner overhode?

Dette var langt mer personlig enn jeg skulle ønske. Og bittert. 

Vår i Frognerparken

I dag har jeg lekt turist i egen by. Etter kafé og partikkelfysikk, gikk jeg for å se på Frognerparken for første gang. Og tok alt for mange veldig orginale blomsterbilder.

Matros med landlov

Jeg fikk en kjole fra Australia i går. Jeg brukte natta på å sy den inn, og nå er den klar for vårdagen. Jeg føler meg litt som en til tilsløyfet matros. Hei hå, og en kasse med rom!

I dag har jeg tatt en fridag, som jeg skal bruke til å spankulere rundt i høye hæler med kameraet mitt. Det må være lov i blandt. 

Mer enn en plan

Jeg har altså gjort det! Jeg har kjøpt flybilletter til Singapor i dag. Fire vaksiner tok jeg også. Fire, ja, samtidig, fordi jeg er så barsk. Det er så absurd og samtidig så opphissende at jeg faktisk skal dra, at det ikke bare er en difus plan. Åtte måneder i Asia. 

Samtidig som jeg ler høyt av glede når jeg sykler til jobb, har jeg også total angst. Jeg tenker på alt jeg reiser i fra, og kanskje mister. Jeg tenker på hva jeg reiser til; malaria, fattigdom og nesten ett år i ensomhet. Jeg tenker på at jeg kan miste meg selv alene i Asia, uten at noen kan passe på meg. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal tenke om dette. 

Men jeg må bare gjøre dette. Fordi det er drømmen. Fordi jeg vil være modig. Fordi jeg er ganske lei av å være bare meg. Jeg må bare gjør det. I dag. For om jeg venter, kommer alt for mye til å holde meg tilbake. 

Kyssesko

Ny sko fra dna. De ser ut som om de er laget for å kysse i. Jeg håper det blir deres hovedbruksområde óg.