På godt og vondt

Jeg har vært på Rosklide. Når folk spør meg, sier jeg at det var gøy, men det er en liten løgn. Det var over tredve grader hver dag. Det var klamme telt, svette rygger, solbrente skuldre og ingen skygge. Det var meningsløst å dusje, ettersom man var svett igjen minuttet etterpå. Det var så varmt at selv Håkan Hellström ble lite attraktiv. 

Likevel. Varme kan jeg leve med. Faktum er at eneste gangen jeg seriøst har vurdert  å bli avholdmenneske, var etter en uke på Roskilde. Det var øl fra tolv, og sprit etter seks. Og når man ikke er fyll, snakker man bare om gårsdagens fyll, og all humor reduseres til anekdoter om alkohol. Vi var femti stykker i en liten teltleir, ingen kjente alle, noen kjente ingen. Og det var ganske varierende typer. Resultatet ble en litt satt, klein stemning. Som teltnaboen min sa: "Et sted man må leke drikkeleker, er stemningen faen meg ikke så altfor god i utgangspunktet". Det var som om folk drakk seg til bedre stemning, drakk fordi man ikke hadde noe bedre å fylle samtaler og tid med. Det er så trist, det er nærmest er uttrykk for at man er sosialt ukapabel. Jeg drikker gjerne når det er sosialt, men jeg nekter å drikke fordi jeg skal bli det. 

Det var forresten fine ting på Roskilde:

1. Å dra inn til Roskilde by og sove i parken og leke i fotoautomaten
2. Å bytte klærne sine i en liten kontainer med andres frabyttede klær
3. Å lese ut "Garps bok" av John Irving
4. Hver eneste konsert (hør her, da)
5. De mange fine menneskene jeg fikk snakket ennå finere med
6. At jeg gråt på konserten til Fleet Foxes og etterpå snakket jeg med vokalisten