Konvolutten

Jeg hadde et par gamle filmer liggende å slenge. Og når jeg nå endelig fikk dem fremkalt, var det som å åpne en konvolutt med barndom og dårlig eksponerte bilder. Jeg var tolv år og det var sommer. 

Jeg sitter på bussen på vei til Hudøy. Mamma, pappa og faren til Eline sier hade. 

Eline, Margrete, Silje B, Røskva og Mona. Jeg har akkurat lært å svømme, men stuper ikke fra brettet. 

Min første kjæreste, som hadde fregner og smilte så underbart og sjenert. Han ville bli jagerflypilot. Vi var sammen i et år, men hadde aldri en eneste samtale. Vi holdt bare hender og tungekysset. På dette bildet var vi ikke sammen lengre. Han har fisket epler i et kar med grønn konditorfarget på naturstien. Laget vårt het "Måkene". 

Silje, Røskva, meg og Mona, som skal synge på Hudøy Grand Prix. Vi sang "V.I.K.A" til melodien av "Y.M.C.A" (dengang så jeg ingenting suspekt i det). Dette var også en av de beste dagene i mitt tolvårige liv fordi Silje og Røskva grisebanka Linn og Tina i klassen. Perspektivet er litt større nå, kan en si. 

Meg på det gamle kjøkkenet. Jeg har på meg favorittantrekket; Killah-skjørt og den mønstrete toppen. Også beviset på at jeg aldri har hatt langt hår.