Virklighetsflukt

Nå for tiden går alle rundt å snakker om hva de skal studere. Hva de skal bli. Jeg vil helst ikke studere noe som helst. Jeg vil reise rundt i årevis. Og så vil jeg komme hjem til Oslo og åpne et hostell, for det mangler vi i Oslo. Det skal ligge i en bygård på Bislett eller Frogner, og det skal hete "Sjåkkedårisei", for det er det så vanskelig for utlendinger å uttale. Jeg skal gå i høye skjørt og kjoler og ha mange faregrrike permer med tall og ord i. Aksel skal gå rundt med spisse sko og se viktig ut, for det er det han kan best. 

I bakhagen er det potteplanter og hengekøyer og lykter til sene kvelder og masse plass til å drikke øl.

Her skal Jomikkel bo. Han er rar på en koslig måte, og har lest alle bøker på alle verdens språk, og han gir bort de fineste til gjestene våre. På dette rommet lukter det nybakt brød og antikvariat. 

Og moren min kan få gjøre det hun vil aller mest. Bake små kaker og slarve over kaffekoppen og hjelpe til og få et sniff av verden der ute. Hun har hår av sølv og synger Lisa Ekdahl mens hun baker brød. 

Og rommene fyller jeg med alle kjolene og de unødvendige loppene jeg nå må lagre i kjelleren. 

Og i mellomtiden må jeg finne på noe annet lurt.