Det kjennes som et myggstikk. Sommerdagen lukter av syrin og klam hud, og du tenker at det er sommer, det vil alltid være sommer, så da må man bare regne med et myggstikk eller to. Du biter tennene sammen, og du tenker at, aldri i verden om jeg vil gi slipp på sommerdager og syriner for et skarve myggstikks skyld. Men når du ligger intill ham klør det, når du sitter på bussen klør det, når du tenker på ham klør det.
Han ga meg alltid det jeg ba om. Jeg så inn i hans innerste, mørkeste krok. Jeg følte aldri at jeg kunne gi ham nok tilbake. Jeg gjorde alt jeg kunne for at han skulle føle seg elsket, mens samvittigheten skrek i meg. Vi var så sårbare, vi lå der å telte kvister i taket, uten å vite hvor sårbare vi var.
Det er slik en vakker sommerdag, og blir så rasende på deg selv for at du lar deg bry med dette lille myggstikket. Du blir rasende på ham som lar det klø. Du unngår å ta telefonen når du ser det er ham. Du lyver. Du sårer. Du gjør planer på en onsdag, selv om du vet det er deres dag.
Jeg sa jeg elsket ham, og jeg mente det. Jeg sovnet i hans trygghet, våknet i hans duft. Samtidig følte jeg meg som verdens dårligste menneske. Ovenfor ham fordi jeg tvilte, fordi jeg ga ham aldri nok, men heller forlot ham såret og sint. Ovenfor meg selv fordi jeg var for kald til å føle og for feig til å handle.
Jeg husker hva jeg tenkte da jeg løp ned trappa, og jeg hørte ham slå i veggen, gang på gang: «Når dette ikke fungerte, hvordan kan noe annet gjøre det?». Når jeg har hatt to år med en gutt jeg elsker, og det ender en marskveld i tårer, hvordan skal jeg noengang elske igjen. Og det er hvordan jeg mistet troen på kjærlighetens kraft. På en sommerdag vil det alltid være mygg.
Jeg tror at jeg kan elske. Jeg tror at jeg kan elske alle mennesker jeg møter på. Jeg tror ikke at man kan bygge et forhold på kjærligheten alene. Jeg tror ikke at kjærligheten seirer over alt, den er den svake parten mot hat og tvil. Jeg tror på tilfeldighetenes kraft, på tid og sted.
Jeg har bare fortrengt dette. Jeg tenker ikke på ham når jeg hører Lou Reed, når jeg spiser center, når jeg går med cowboystøvler, når jeg ser gutter med dunete overlepper, når jeg lukter syrin. Men han lærte meg hvem jeg er, han lærte meg at en kjæreste må finne og lindre myggstikkene mine, for jeg klarer ikke gjøre det selv.
Jeg liker virkelig bloggen din. Vakkert om kjærlighet. Den kjærligheten..
SvarSlettfinfint innlegg, jeg fikk frysninger på ryggen på slutten.
SvarSlettOg, tusen takk for god tilbakemelding på innlegget mitt. Virkelig bra, og tusen takk for at du hjelper å minne meg på hva Simone egentlig mente!
Jeg er helt enig i det du sier, og mener at dette er noe man skulle lært om, allerede på barneskolen. Lære seg å ikke bli et offer! For det er noe altfor mange jentebarn lærer seg å bli.
poppis å rippe niotillfem
SvarSlettDet der var utrolig bra skrevet.. jeg tror jeg er havnet i samme situasjon og kjenner meg igjen i heele teksten :S Stygt og si det, men det lettet et tungt hjerte når jeg såg at andre kan ha det likt! Lurer på hvordan man kan elske selv om man er fult klar over at det ikke er den "rette". Det er ingenting med ham der jeg tenker; JAHA, det er derfor jeg ik kan gi han nok tilbake.. det er bare en følelse som kommer snikende, som jeg ikke kan fortrenge... :S tusen takk for at du gav meg litt indre ro med en så fin tekst!
SvarSletthilsen dattra til gud,kongen ,presidenten,jesus,alla,budda,hinduismens guder o,s.v gerdellen
SvarSlettdet eneste jeg tror på er en god løyn.klem gerdellen
SvarSlettALLE FARGENE ENDER OPP I SORT OG HVITT;HIlsen gerdellen
SvarSlettKJELL FRA OG TIL GERDELLEN; PLUSS RUDOLF NILSEN
SvarSlettMIN store elsker er RUDOLF NILSEN men han er dessverre ikke blant oss lenger.Klem gerdellen og LED ZEPPELIN
SvarSlett