Jeg fant, jeg fant!

Nå mangler jeg bare én. 

Sjåkkedårisei

I hostellet er det rom for alle. Marte skal ha ett platehjørne med rare åpningstider som ingen vet at eksisterer. Det er i et skur i bakgården med denne døra, og når det er snesommer og man drikker doven øl kan man titte innom og høre på plater.

 

Hanne skal bo på loftet. Og hun skal ikke gjøre noe som helst med mindre hun vil selv. Hun lager gulerotkake til frokost og samler inn små ting fra gjester som hun henger i et tre. 

Virklighetsflukt

Nå for tiden går alle rundt å snakker om hva de skal studere. Hva de skal bli. Jeg vil helst ikke studere noe som helst. Jeg vil reise rundt i årevis. Og så vil jeg komme hjem til Oslo og åpne et hostell, for det mangler vi i Oslo. Det skal ligge i en bygård på Bislett eller Frogner, og det skal hete "Sjåkkedårisei", for det er det så vanskelig for utlendinger å uttale. Jeg skal gå i høye skjørt og kjoler og ha mange faregrrike permer med tall og ord i. Aksel skal gå rundt med spisse sko og se viktig ut, for det er det han kan best. 

I bakhagen er det potteplanter og hengekøyer og lykter til sene kvelder og masse plass til å drikke øl.

Her skal Jomikkel bo. Han er rar på en koslig måte, og har lest alle bøker på alle verdens språk, og han gir bort de fineste til gjestene våre. På dette rommet lukter det nybakt brød og antikvariat. 

Og moren min kan få gjøre det hun vil aller mest. Bake små kaker og slarve over kaffekoppen og hjelpe til og få et sniff av verden der ute. Hun har hår av sølv og synger Lisa Ekdahl mens hun baker brød. 

Og rommene fyller jeg med alle kjolene og de unødvendige loppene jeg nå må lagre i kjelleren. 

Og i mellomtiden må jeg finne på noe annet lurt. 

Hender søkes

Det vakreste jeg vet er hender. Alle mulige typer hender. Store, små, tørre, klamme, senete, lubne, med nedbitte negler eller tusjstreker. Men aller best liker jeg sterke hender. For jeg tilhører dem som mener et håndtrykk avslører hele din personlighet. Så hva sier egentlig mine korte pølsefingre? 

Dette minner meg på noe jeg skrev i en tid jeg var en litt annen. Det er vel egentlig ganske pinlig å offentliggjøre, men jeg gjør det da likevel.

Hendene mine er mindre enn gjennomsnittet.

Jeg fyller dem med bestikk,

med blyanter og strikkepinner,

med skistaver og kjønnsorganer,

med jord og hud. 

Alt dette er det plass til i de små hendene mine. 

Da er det rart å tenke på,

at det skal være så vanskelig å finne noen hender,

som kan romme mine. 

Sneglehuset

Vennlist la meg bo i dette skjørtet. Eventuelt drukne meg i tyll. 

Flinkeste jenta

I dag diskuterte jeg krast feminisme og kvinneundertrykkelse, og han sa: "Det du sier gutter gjør, Ida, er det jenter som gjør mot hverandre. Det er jenter som holder hverandre nede". Og dette har jeg tenkt på i dag. At hver gang jeg føler meg tråkket på, dårlig behandlet og mindreverdig, er det jenter som står for behandlingen. Det er en kjent klisjé at jenter baksnakker og manipulerer, mobber og fryser ut. De samme jentene som kaller seg feminister og skriver GirlPower på russebuksa si. Hvorfor behandler jenter hverandre iblandt så dårlig?

Det er en sammenheng mellom dette og det faktum at jenter er overrepresentert på statestikker om ensomhet, depresjon og anoreksi. Jenter har dårlig selvtillit. De rakker ned på andre jenter, for å bevise sin egen verdi. Og hvorfor jenter har mer behov for å vise sin egen verdi enn gutter? Fordi jenters verdi bestemmes av andre faktorer enn gutter.

Dette var en tanke jeg fikk i Marokko. Når jeg gikk på gatene i Marokko, skrek mennene nedverdigende etter meg. Det var så pågående og ondskapsfult at jeg begynte å dekke meg til. Og skrikene opphørte. Jeg oppdaget at respekten jeg fortjente, min verdi, var bestemt av antall centimeter avdekket hud. Og siden tenkte jeg at dette tross alt ikke var så ulikt min egen kultur.

For selv om jeg er selvsikker (til tider for mye også kanskje), skal det ikke mer til enn en firer på matteprøven, eller en negativ kommentar på utseende mitt, før jeg føler meg som verdens dårligste menneske. Som om min verdi ikke bestemmes av mine indre egenskaper, men av tallene på karakterkortet, vekta eller facebookvenner. 

Mannen har tradisjonelt sett gjort mest nytte for seg. Mannen har tusne år med historie, med genier og sammfunnsvitere å støtte seg på. Mannen har en egenverdi fordi han er nyttig. Kvinnens nytteverdi er ikke like opplagt, hun har måttet måle seg opp mot mannen, og har altså ikke den samme egenverdien. Derfor er hun avhengig av å være tynnest, penest, best likt og flinkest. Derfor er hun alltid den flinkeste, peneste og best likte jenta. Og for å bli det, må hun holde alle andre jenter nede. 

Det finnes ikke bedre

I dag kom Hannes kaffeguide i mitt eie. Den gir svar på alt fra jordbærespresso til shakerato. Selv tar alltid det tryggeste: dobbelcortadopålettmelktakk. Og først når jeg begynte å bruke flere hundre kroner i måneden på kaffe, kjenner jeg at kvaliteten betyr mer og mer. Så jeg ble inspirert til å lage en tre på topp kvalitetsdobbelcortadopålettmelktakk-liste. 

1. Tim Wendelboe
2. Stockfleths
3. Wayne's Coffee

Det er likevel ingen hemmelighet at den viktigste lista for meg er topp tre gulrotkaker. Dette er en liste med stadige endringer, men for tiden ser den slik ut:

1. Kikutstua
2. Dromedar Kafé i Bergen
3. Tett løp her; Bugges eller Godt brød. Bugges er en helt ny oppdagelse, og bildene er derfra. 

Til konfirmanten

Konfirmasjon i dag. Opp klokka sju. To paier, lakseruller, pastasalat, bløtkake, muffins og en fyrstekake senere sitter jeg i Rådhuset med en upraktisk stor og iøyefallende kjole. Og så hjem for å fortære to paier, lakseruller, pastasalat, bløtkake, muffins og en fyrstekake. Relativt mett nå.

 Jeg blir alltid så utslitt av disse familiesammenkomstene. Det er dog obligatorisk og synes det er hyggelig. Nå har vi uante mengder kake igjen. Bror har 14 000 på kontoen. Og jeg er stapp mett og vilaller helst krype ned i et lite hull av skam og flauhet. Ikledd blå kjole. 

En dag i Jante

Det er absurd å tenke på at noen leser denne bloggen. Når jeg skriver, tenker jeg som om det kun  er mine beste venner som leser. De andre leserene er kun et tall. Derfor er det ubehagelig å oppdage at andre mennesker leser. Og langt verre å oppdage at de diskuterer det bloggen min. Det får meg til å tenke på hvordan jeg fremstiller meg selv.

Jeg er ekshibisjonist. Jeg vil dele. Jeg vil at du skal meg. Og derfor tuller jeg rundt på bloggen min med bilder og ord. Men jeg glemmer at folk flest ikke kjenner meg godt nok til å skille min ekshibisjonisme og min narsissisme. Jeg har aldri sagt at mine fine ting er finere enn andres. Om jeg bare slapp følelsen av å bli sammenlignet med alle andre. Må man stadig måle sin egen verdi mot andres? Og er det nødvendig å rakke ned på mennesker man ikke kjenner overhode?

Dette var langt mer personlig enn jeg skulle ønske. Og bittert. 

Vår i Frognerparken

I dag har jeg lekt turist i egen by. Etter kafé og partikkelfysikk, gikk jeg for å se på Frognerparken for første gang. Og tok alt for mange veldig orginale blomsterbilder.

Matros med landlov

Jeg fikk en kjole fra Australia i går. Jeg brukte natta på å sy den inn, og nå er den klar for vårdagen. Jeg føler meg litt som en til tilsløyfet matros. Hei hå, og en kasse med rom!

I dag har jeg tatt en fridag, som jeg skal bruke til å spankulere rundt i høye hæler med kameraet mitt. Det må være lov i blandt. 

Mer enn en plan

Jeg har altså gjort det! Jeg har kjøpt flybilletter til Singapor i dag. Fire vaksiner tok jeg også. Fire, ja, samtidig, fordi jeg er så barsk. Det er så absurd og samtidig så opphissende at jeg faktisk skal dra, at det ikke bare er en difus plan. Åtte måneder i Asia. 

Samtidig som jeg ler høyt av glede når jeg sykler til jobb, har jeg også total angst. Jeg tenker på alt jeg reiser i fra, og kanskje mister. Jeg tenker på hva jeg reiser til; malaria, fattigdom og nesten ett år i ensomhet. Jeg tenker på at jeg kan miste meg selv alene i Asia, uten at noen kan passe på meg. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal tenke om dette. 

Men jeg må bare gjøre dette. Fordi det er drømmen. Fordi jeg vil være modig. Fordi jeg er ganske lei av å være bare meg. Jeg må bare gjør det. I dag. For om jeg venter, kommer alt for mye til å holde meg tilbake. 

Kyssesko

Ny sko fra dna. De ser ut som om de er laget for å kysse i. Jeg håper det blir deres hovedbruksområde óg. 

Boobs, baby!

Jeg har tatt med meg hjem noen nye sko og leke med. Og hva er bedre å leke med enn utrigning og åttitallet. Blazer fra Gina Tricot, belte stjålet fra Fretex, skjørt fra Indiska og strømpebukser fra Lindex. Og de nye skoene. Legg merke til hybelkaninene i hjørnet, også. En del av pakka. 

Oppdrag russebukse

Jeg er en utrolig dårlig russ. Natt til første mai, var buksa mi fremdeles ubrukt og like ensfarga. Men etter en ganske ydmykende, ganske lang kveld, hvor jeg pådro meg både kraftige tømmermenn og annengrads forbrenning, måtte jeg bare pimpe den litt opp.

Jeg er fremdeles ikke helt ferdig. Jeg har russedress, men vurderer i skrivende øyeblikk og klippe den i to til russebukse og russebolero. 

Dedikert til Hanne

Min snusfornuftige mor mente at jeg måtte ta meg en tur ut, etter flere dager innendørs uten klær eller sminke. Hanne på sin side mente jeg burde ta noen bilder. Jeg gikk fort og sint og fandenivoldsk og med lang lukketid. Det er disse fornuftige menneskene som alltid har rett; nå er jeg mye klarere i hodet. 

Tilfeldigvis krysset jeg vei med Aksel og solidaritetsventet på bussen hans, ennå han sa at jeg var uproposjonert i ansiktet og luktet vondt (noe som trolig er sant). Han derimot var ganske fresh og hadde på seg den sinnsykt fine korpsjakka fra Tveita. Elsk, elsk! 

Mattetentamen

I dag har jeg virkelig ikke lyst til å lese matte. Jeg tror det er en mye bedre utnytting av vår tilmålte tid til å lage en liten dukke på haka og tulle i photoshop. Det er sikkert ikke mattelæreren min enig i. 

Uten innhold

Jeg kan ikke si nei, det går ikke når du rører ved meg. 

Loppemarked 0.2

Jeg er så utrolig klisjé. Jeg må innrømme at jeg er en av de jentene som handler sko når alt går til helvete. Og som kjøper seg en kjole "fordi de fortjener det". Så kontoen min merker godt de siste ukene. 

Ikke nok med at jeg har brukt unevnlige summer på Ebay. I dag hadde jeg 15 min ledig før jobb, og selv på denne korte tiden greide jeg å lokalisere et loppemarked. Kjøpte både kjole og bukse og skjorte, som jeg sikkert får bruk for en eller annen gang. Dumme, sløsete Ida!

Men man kan jo også se på klær som en investering..?

Sans toi, les émotions d'aujourd'hui ne seraient que la peau morte des émotions d'autrefois

Slik ser Oslo ut fra sykkelsetet. Og når jeg en gang i fremtiden legger fra meg skolebøkene, skal alle dager se slik ut. Og jeg må nok høre på akkurat denne spillelista, for den er akkurat passe frankofil og passe nostalgisk lykkelig: Sans toi