Sneglehuset

Vennlist la meg bo i dette skjørtet. Eventuelt drukne meg i tyll. 

Flinkeste jenta

I dag diskuterte jeg krast feminisme og kvinneundertrykkelse, og han sa: "Det du sier gutter gjør, Ida, er det jenter som gjør mot hverandre. Det er jenter som holder hverandre nede". Og dette har jeg tenkt på i dag. At hver gang jeg føler meg tråkket på, dårlig behandlet og mindreverdig, er det jenter som står for behandlingen. Det er en kjent klisjé at jenter baksnakker og manipulerer, mobber og fryser ut. De samme jentene som kaller seg feminister og skriver GirlPower på russebuksa si. Hvorfor behandler jenter hverandre iblandt så dårlig?

Det er en sammenheng mellom dette og det faktum at jenter er overrepresentert på statestikker om ensomhet, depresjon og anoreksi. Jenter har dårlig selvtillit. De rakker ned på andre jenter, for å bevise sin egen verdi. Og hvorfor jenter har mer behov for å vise sin egen verdi enn gutter? Fordi jenters verdi bestemmes av andre faktorer enn gutter.

Dette var en tanke jeg fikk i Marokko. Når jeg gikk på gatene i Marokko, skrek mennene nedverdigende etter meg. Det var så pågående og ondskapsfult at jeg begynte å dekke meg til. Og skrikene opphørte. Jeg oppdaget at respekten jeg fortjente, min verdi, var bestemt av antall centimeter avdekket hud. Og siden tenkte jeg at dette tross alt ikke var så ulikt min egen kultur.

For selv om jeg er selvsikker (til tider for mye også kanskje), skal det ikke mer til enn en firer på matteprøven, eller en negativ kommentar på utseende mitt, før jeg føler meg som verdens dårligste menneske. Som om min verdi ikke bestemmes av mine indre egenskaper, men av tallene på karakterkortet, vekta eller facebookvenner. 

Mannen har tradisjonelt sett gjort mest nytte for seg. Mannen har tusne år med historie, med genier og sammfunnsvitere å støtte seg på. Mannen har en egenverdi fordi han er nyttig. Kvinnens nytteverdi er ikke like opplagt, hun har måttet måle seg opp mot mannen, og har altså ikke den samme egenverdien. Derfor er hun avhengig av å være tynnest, penest, best likt og flinkest. Derfor er hun alltid den flinkeste, peneste og best likte jenta. Og for å bli det, må hun holde alle andre jenter nede. 

Det finnes ikke bedre

I dag kom Hannes kaffeguide i mitt eie. Den gir svar på alt fra jordbærespresso til shakerato. Selv tar alltid det tryggeste: dobbelcortadopålettmelktakk. Og først når jeg begynte å bruke flere hundre kroner i måneden på kaffe, kjenner jeg at kvaliteten betyr mer og mer. Så jeg ble inspirert til å lage en tre på topp kvalitetsdobbelcortadopålettmelktakk-liste. 

1. Tim Wendelboe
2. Stockfleths
3. Wayne's Coffee

Det er likevel ingen hemmelighet at den viktigste lista for meg er topp tre gulrotkaker. Dette er en liste med stadige endringer, men for tiden ser den slik ut:

1. Kikutstua
2. Dromedar Kafé i Bergen
3. Tett løp her; Bugges eller Godt brød. Bugges er en helt ny oppdagelse, og bildene er derfra. 

Til konfirmanten

Konfirmasjon i dag. Opp klokka sju. To paier, lakseruller, pastasalat, bløtkake, muffins og en fyrstekake senere sitter jeg i Rådhuset med en upraktisk stor og iøyefallende kjole. Og så hjem for å fortære to paier, lakseruller, pastasalat, bløtkake, muffins og en fyrstekake. Relativt mett nå.

 Jeg blir alltid så utslitt av disse familiesammenkomstene. Det er dog obligatorisk og synes det er hyggelig. Nå har vi uante mengder kake igjen. Bror har 14 000 på kontoen. Og jeg er stapp mett og vilaller helst krype ned i et lite hull av skam og flauhet. Ikledd blå kjole. 

En dag i Jante

Det er absurd å tenke på at noen leser denne bloggen. Når jeg skriver, tenker jeg som om det kun  er mine beste venner som leser. De andre leserene er kun et tall. Derfor er det ubehagelig å oppdage at andre mennesker leser. Og langt verre å oppdage at de diskuterer det bloggen min. Det får meg til å tenke på hvordan jeg fremstiller meg selv.

Jeg er ekshibisjonist. Jeg vil dele. Jeg vil at du skal meg. Og derfor tuller jeg rundt på bloggen min med bilder og ord. Men jeg glemmer at folk flest ikke kjenner meg godt nok til å skille min ekshibisjonisme og min narsissisme. Jeg har aldri sagt at mine fine ting er finere enn andres. Om jeg bare slapp følelsen av å bli sammenlignet med alle andre. Må man stadig måle sin egen verdi mot andres? Og er det nødvendig å rakke ned på mennesker man ikke kjenner overhode?

Dette var langt mer personlig enn jeg skulle ønske. Og bittert. 

Vår i Frognerparken

I dag har jeg lekt turist i egen by. Etter kafé og partikkelfysikk, gikk jeg for å se på Frognerparken for første gang. Og tok alt for mange veldig orginale blomsterbilder.

Matros med landlov

Jeg fikk en kjole fra Australia i går. Jeg brukte natta på å sy den inn, og nå er den klar for vårdagen. Jeg føler meg litt som en til tilsløyfet matros. Hei hå, og en kasse med rom!

I dag har jeg tatt en fridag, som jeg skal bruke til å spankulere rundt i høye hæler med kameraet mitt. Det må være lov i blandt. 

Mer enn en plan

Jeg har altså gjort det! Jeg har kjøpt flybilletter til Singapor i dag. Fire vaksiner tok jeg også. Fire, ja, samtidig, fordi jeg er så barsk. Det er så absurd og samtidig så opphissende at jeg faktisk skal dra, at det ikke bare er en difus plan. Åtte måneder i Asia. 

Samtidig som jeg ler høyt av glede når jeg sykler til jobb, har jeg også total angst. Jeg tenker på alt jeg reiser i fra, og kanskje mister. Jeg tenker på hva jeg reiser til; malaria, fattigdom og nesten ett år i ensomhet. Jeg tenker på at jeg kan miste meg selv alene i Asia, uten at noen kan passe på meg. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal tenke om dette. 

Men jeg må bare gjøre dette. Fordi det er drømmen. Fordi jeg vil være modig. Fordi jeg er ganske lei av å være bare meg. Jeg må bare gjør det. I dag. For om jeg venter, kommer alt for mye til å holde meg tilbake. 

Kyssesko

Ny sko fra dna. De ser ut som om de er laget for å kysse i. Jeg håper det blir deres hovedbruksområde óg. 

Boobs, baby!

Jeg har tatt med meg hjem noen nye sko og leke med. Og hva er bedre å leke med enn utrigning og åttitallet. Blazer fra Gina Tricot, belte stjålet fra Fretex, skjørt fra Indiska og strømpebukser fra Lindex. Og de nye skoene. Legg merke til hybelkaninene i hjørnet, også. En del av pakka. 

Oppdrag russebukse

Jeg er en utrolig dårlig russ. Natt til første mai, var buksa mi fremdeles ubrukt og like ensfarga. Men etter en ganske ydmykende, ganske lang kveld, hvor jeg pådro meg både kraftige tømmermenn og annengrads forbrenning, måtte jeg bare pimpe den litt opp.

Jeg er fremdeles ikke helt ferdig. Jeg har russedress, men vurderer i skrivende øyeblikk og klippe den i to til russebukse og russebolero. 

Dedikert til Hanne

Min snusfornuftige mor mente at jeg måtte ta meg en tur ut, etter flere dager innendørs uten klær eller sminke. Hanne på sin side mente jeg burde ta noen bilder. Jeg gikk fort og sint og fandenivoldsk og med lang lukketid. Det er disse fornuftige menneskene som alltid har rett; nå er jeg mye klarere i hodet. 

Tilfeldigvis krysset jeg vei med Aksel og solidaritetsventet på bussen hans, ennå han sa at jeg var uproposjonert i ansiktet og luktet vondt (noe som trolig er sant). Han derimot var ganske fresh og hadde på seg den sinnsykt fine korpsjakka fra Tveita. Elsk, elsk! 

Mattetentamen

I dag har jeg virkelig ikke lyst til å lese matte. Jeg tror det er en mye bedre utnytting av vår tilmålte tid til å lage en liten dukke på haka og tulle i photoshop. Det er sikkert ikke mattelæreren min enig i. 

Uten innhold

Jeg kan ikke si nei, det går ikke når du rører ved meg. 

Loppemarked 0.2

Jeg er så utrolig klisjé. Jeg må innrømme at jeg er en av de jentene som handler sko når alt går til helvete. Og som kjøper seg en kjole "fordi de fortjener det". Så kontoen min merker godt de siste ukene. 

Ikke nok med at jeg har brukt unevnlige summer på Ebay. I dag hadde jeg 15 min ledig før jobb, og selv på denne korte tiden greide jeg å lokalisere et loppemarked. Kjøpte både kjole og bukse og skjorte, som jeg sikkert får bruk for en eller annen gang. Dumme, sløsete Ida!

Men man kan jo også se på klær som en investering..?

Sans toi, les émotions d'aujourd'hui ne seraient que la peau morte des émotions d'autrefois

Slik ser Oslo ut fra sykkelsetet. Og når jeg en gang i fremtiden legger fra meg skolebøkene, skal alle dager se slik ut. Og jeg må nok høre på akkurat denne spillelista, for den er akkurat passe frankofil og passe nostalgisk lykkelig: Sans toi

Whats wrong with wanting a little magic?

Så muffins

3 egg

2,5 dl sukker

1 ts vaniljesukker

50 g smør

1 dl kefir

3,5 dl hvetemelk

2 ts bakepulver

Gjør dette: 

Visp egg og sukker hvitt og luftig. Smelt smør og bland i melken. Bland alle ingrediensene. Formene skal være ca halvfulle. Sett dem på 175 grader i ovnen til de er gyldne (ca 15 min). Avkjøl før du har på vilt god glasur.

Latskapens fremgangsmåte:

Om du ikke gidder gå i butikken, viser mine erfaringer at man lett kan sløyfe egg, ersatte smør med olje og kefir med melk og bare mikse alle ingrediensene som man ønsker.

Glasur

60 g mykt smør

5 dl melis

1 ts vaniljesukker

100 gr philadeliphia

Konditorfarger, støssel og annet fint

Bland det hele og bre det over muffinen. 

Det bli ca 15 muffin av oppskriften (mindre om du smaker så mye på røra som meg). Og nå er jeg alt for mett og ligger alt for langt etter med mattelesingen. Men som Mummimamma sier: "alt som er godt er bra for magen".  

Mormors kommode

Det er synd å si det, men dødsfall har sine positive sider for materalister som meg. Fine ting som fine mennesker har brukt hele livet på å samle opp, kan man plutselig bare forsyne seg med. Når mormoren min døde, var jeg tretten, og alt for ung til å interessere meg for kjolene. Smykkene derimot, tok jeg med. Gullklokke og diamantblad. Og hanskene. 

Ikke at jeg tør å bruke noe av det fine fra mormor. Jeg er altfor skjødesløs med sånt.  

Til tjeneste

To løfter jeg aldri klarer å holde:

1. Jeg skal ikke bruke penger på klær denne måneden.
   
2. Om jeg først kjøper noe, så er det for å spare det til sommeren.
   

Dette skjøret kjøpte jeg for en tier på Fretex igår. Jeg tror faktisk det er et barnekostyme, men å, så fint og tjenetsepikeaktig. Den halvskjeve kragen kjøpte jeg på loppemarked i helga, genser fra kjelleren og hanskene har jeg arvet etter bestemor. I det hele tatt et antrekk jeg burde spart til en annen anledning enn fysikktime. 

Krussedull

Sånn kjenner jeg det i dag:

Når jeg tenker meg om, er det egentlig sånn jeg kjenner det generelt. At jeg ganske så sikkert har endt opp med alt det beste, men det forandrer ikke det faktum at alt bare er kaoskrusseduller, ikke så fint og overhode ikke sånn jeg vil ha det.