Det er synd å si det, men dødsfall har sine positive sider for materalister som meg. Fine ting som fine mennesker har brukt hele livet på å samle opp, kan man plutselig bare forsyne seg med. Når mormoren min døde, var jeg tretten, og alt for ung til å interessere meg for kjolene. Smykkene derimot, tok jeg med. Gullklokke og diamantblad. Og hanskene. Ikke at jeg tør å bruke noe av det fine fra mormor. Jeg er altfor skjødesløs med sånt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar