Boobs, baby!

Jeg har tatt med meg hjem noen nye sko og leke med. Og hva er bedre å leke med enn utrigning og åttitallet. Blazer fra Gina Tricot, belte stjålet fra Fretex, skjørt fra Indiska og strømpebukser fra Lindex. Og de nye skoene. Legg merke til hybelkaninene i hjørnet, også. En del av pakka. 

Oppdrag russebukse

Jeg er en utrolig dårlig russ. Natt til første mai, var buksa mi fremdeles ubrukt og like ensfarga. Men etter en ganske ydmykende, ganske lang kveld, hvor jeg pådro meg både kraftige tømmermenn og annengrads forbrenning, måtte jeg bare pimpe den litt opp.

Jeg er fremdeles ikke helt ferdig. Jeg har russedress, men vurderer i skrivende øyeblikk og klippe den i to til russebukse og russebolero. 

Dedikert til Hanne

Min snusfornuftige mor mente at jeg måtte ta meg en tur ut, etter flere dager innendørs uten klær eller sminke. Hanne på sin side mente jeg burde ta noen bilder. Jeg gikk fort og sint og fandenivoldsk og med lang lukketid. Det er disse fornuftige menneskene som alltid har rett; nå er jeg mye klarere i hodet. 

Tilfeldigvis krysset jeg vei med Aksel og solidaritetsventet på bussen hans, ennå han sa at jeg var uproposjonert i ansiktet og luktet vondt (noe som trolig er sant). Han derimot var ganske fresh og hadde på seg den sinnsykt fine korpsjakka fra Tveita. Elsk, elsk! 

Mattetentamen

I dag har jeg virkelig ikke lyst til å lese matte. Jeg tror det er en mye bedre utnytting av vår tilmålte tid til å lage en liten dukke på haka og tulle i photoshop. Det er sikkert ikke mattelæreren min enig i. 

Uten innhold

Jeg kan ikke si nei, det går ikke når du rører ved meg. 

Loppemarked 0.2

Jeg er så utrolig klisjé. Jeg må innrømme at jeg er en av de jentene som handler sko når alt går til helvete. Og som kjøper seg en kjole "fordi de fortjener det". Så kontoen min merker godt de siste ukene. 

Ikke nok med at jeg har brukt unevnlige summer på Ebay. I dag hadde jeg 15 min ledig før jobb, og selv på denne korte tiden greide jeg å lokalisere et loppemarked. Kjøpte både kjole og bukse og skjorte, som jeg sikkert får bruk for en eller annen gang. Dumme, sløsete Ida!

Men man kan jo også se på klær som en investering..?

Sans toi, les émotions d'aujourd'hui ne seraient que la peau morte des émotions d'autrefois

Slik ser Oslo ut fra sykkelsetet. Og når jeg en gang i fremtiden legger fra meg skolebøkene, skal alle dager se slik ut. Og jeg må nok høre på akkurat denne spillelista, for den er akkurat passe frankofil og passe nostalgisk lykkelig: Sans toi

Whats wrong with wanting a little magic?

Så muffins

3 egg

2,5 dl sukker

1 ts vaniljesukker

50 g smør

1 dl kefir

3,5 dl hvetemelk

2 ts bakepulver

Gjør dette: 

Visp egg og sukker hvitt og luftig. Smelt smør og bland i melken. Bland alle ingrediensene. Formene skal være ca halvfulle. Sett dem på 175 grader i ovnen til de er gyldne (ca 15 min). Avkjøl før du har på vilt god glasur.

Latskapens fremgangsmåte:

Om du ikke gidder gå i butikken, viser mine erfaringer at man lett kan sløyfe egg, ersatte smør med olje og kefir med melk og bare mikse alle ingrediensene som man ønsker.

Glasur

60 g mykt smør

5 dl melis

1 ts vaniljesukker

100 gr philadeliphia

Konditorfarger, støssel og annet fint

Bland det hele og bre det over muffinen. 

Det bli ca 15 muffin av oppskriften (mindre om du smaker så mye på røra som meg). Og nå er jeg alt for mett og ligger alt for langt etter med mattelesingen. Men som Mummimamma sier: "alt som er godt er bra for magen".  

Mormors kommode

Det er synd å si det, men dødsfall har sine positive sider for materalister som meg. Fine ting som fine mennesker har brukt hele livet på å samle opp, kan man plutselig bare forsyne seg med. Når mormoren min døde, var jeg tretten, og alt for ung til å interessere meg for kjolene. Smykkene derimot, tok jeg med. Gullklokke og diamantblad. Og hanskene. 

Ikke at jeg tør å bruke noe av det fine fra mormor. Jeg er altfor skjødesløs med sånt.  

Til tjeneste

To løfter jeg aldri klarer å holde:

1. Jeg skal ikke bruke penger på klær denne måneden.
   
2. Om jeg først kjøper noe, så er det for å spare det til sommeren.
   

Dette skjøret kjøpte jeg for en tier på Fretex igår. Jeg tror faktisk det er et barnekostyme, men å, så fint og tjenetsepikeaktig. Den halvskjeve kragen kjøpte jeg på loppemarked i helga, genser fra kjelleren og hanskene har jeg arvet etter bestemor. I det hele tatt et antrekk jeg burde spart til en annen anledning enn fysikktime. 

Krussedull

Sånn kjenner jeg det i dag:

Når jeg tenker meg om, er det egentlig sånn jeg kjenner det generelt. At jeg ganske så sikkert har endt opp med alt det beste, men det forandrer ikke det faktum at alt bare er kaoskrusseduller, ikke så fint og overhode ikke sånn jeg vil ha det. 

En bloggers erkjennelse

Hurra for deg, blogg. Du fyller én måned, og har vokst deg så mye større. Plutselig er det flere enn meg som leser deg!

Du skal være den bloggen jeg selv ville lest. Du skal bare handle om fine ting, og ha samme stemning som lange søndagsfrokoster. Du er ingen se-hva-jeg-jorde-igår-blogg eller se-jeg-kan-lime-inn-bilder-jeg-har-funnet-på-andres-blogger-blogg, men en blogg uten særlig substans, men mye hjerterom.

Jeg har en tilståelse å komme med; jeg blogger først og fremst for egen del. Jeg trenger et sted å utfolde en smule hverdagskreativitet. Et sted hvor jeg kan være meg, og ikke Ida. Et sted hvor jeg ikke tenker på fremtiden eller skolen, men bare på alt de fine som skjer meg hver dag. 

Jeg blogger for deg også. For deg som er min beste venn, og bare vil finne ut hva jeg tenker på for øyeblikket. For deg jeg ser hver dag, men som ikke kjenne meg så altfor godt likevel. For deg jeg aldri har møtt, men som bare vil sniktitte inn i en annens liv. For deg som ligger våken og trenger litt underholdning eller et holdepunkt. Hvor rart må det ikke være for deg å stå på utsiden og titte inn på navlebeskuende meg?

Det mest konkrete eksempelet på at blogging er mer en meningsløs tidtrøyte; jeg hadde aldri sett dette på en vegg i Vogts gate, om jeg ikke hadde skrevet posten i går. Denne dagen ville vært ett fint øyeblikk fattigere:

Sannhetens ord på en vegg

I går syklet jeg opp Waldemar Tranesgate. På toppen stod disse ordene skrevet. Og jeg lo ganske høyt for meg selv. Så begynte jeg å tenke på; hva om personen bak ordene, ville skrevet på mine menneskers vegger. Hva ville hun ha skrevet? Jeg tok meg friheten på to vegger (skrev med kritt men måtte freshe det opp i photoshop, for det ble så utydelig)

Loppemarked

Loppemarkedene er paradis på jord. Jeg elsker hvordan alle løper for livet ved åpning, og at det er så vilt billig. I dag var jeg på Sagene skoles loppemarked og fikk med meg noen jakker hjem. En eksosrype-jakke i skinn og en miltærjakke i filt. Loppemarkeder setter adrenalinet i kok; se så sint jeg ble!

Karlson på Taket

Idag har jeg på meg cordfløyelsbukse i rar farge fra Fretex, strømpebukser fra Lindex, belte og genser fra kjelleren og smykke fra Marokko. De pleier å kalle meg Karlson på Taket i denne buksa. Det er derfor jeg blir så glad av den. 

Jenter og marsipankaker

Så klisjé som det enn kan høres ut: Jeg har forelsket meg. I Elsa Billgren. Og Hanna Fridén. Tanken på at det finnes slike jenter der ute, får meg til å dagdrømme over en tilværelse som lesbisk. Jeg mener i utgangspunktet at kjærlighet og tiltrekning har lite med kjønn å gjøre, at det er mer en vane enn en naturlov. Kjønnsorganet er liksom ikke det første jeg tenker på i forelskelsens rus. Og, hadde jeg truffet en jente som dette, hadde jeg kastet mine heterofile vaner til sjøs: 

Hun skulle bestandig være hjemme på formiddagene, traske rundt i bare undertøyet til popmusikk. Hun skulle hatt tykke knær og myk mage; alldeles struttende og rosa og dunete som en marsipankake. Hun skulle plystret på do og prompet i sofaen mens hun lo. Hun skulle bakt kake før tre og slikket bollen med fingrene og kinnene og haka. Hun skulle ledd brølende og gjort narr av alle vennene mine. Hver kveld, når hun gikk ut, skulle hun drikke seg syndens full på rødvin, bite gutter i øret og skrike til Jokke og Valentinerne. Og jeg skulle sukke av rødme og oppgitthet og stolthet og leid henne hjem i seng. Og når vi våknet morgenen etter, skulle alt bare være marsipankake. Og hun ville ikke våkne med meg, men bare sove tungt, duftende av kjønn og eplemos. 

Ta meg!

I dag når jeg drakk min vanlige dobbelkaffelattepålettmelk på lånte penger, fanget denne boka, helt alene på et kafébord, min oppmerksomhet. Lappen sa: " Ta meg, jeg er en gratis bok". Nærmere undersøkelser viste at boka tilhørte bookcrossing.com, ett nettsted hvor man kan registrere bøker, for så å legge dem fra seg på tilfeldige steder. Finneren kan legge igjen en liten post, og kanskje reiser boka verden rundt. For en søt ide! 

Jeg får gyve løs på den en gang ut i sommerferien når jeg ikke drukner i fysikk og matte. 

Ting å fylle fine kopper med

Dette er den fineste koppen jeg vet om. Vi har 26 ulike mummikopper, som Moren min bokstavelig talt har blødd for (vi fikk dem fra Blodbanken). Ting man kan fylle fine kopper med:

Marokkansk te

Grønn te

En halv ts kvernet ingefær

En halv ts kanel

En ts honning

Godnatt-melk

En kopp varm melk

En ts honning

En halv ts kanel

Aller best blir det med melkeskum

Barsk kakao

2 dl melk

1,5 ss kakaopulver

1,5 ss sukker

En klype chillipulver

En ts vaniljesukker

En bitteliten ts kanel

Varmes opp sammen

En hyllest til påsken

I dag sov jeg lenge og spiste lang frokost og har ikke gjort noe videre. Foreldrene mine har en personlig hevnaksjon mot alt som heter tradisjoner, så påskeegg og påskepynt har jeg stått for selv. I dag er jeg ganske enkelt også ikledd påske (alt fra loppemarked). 

Banale klær

I går snakket jeg med Jomikkel på telefon. Han leste gjennom postene med ironisk tullestemme og mente det hele var banalt. At det har for lite substans og mening, for lite "krig og fred og sånn".

Dersom andre skulle sitte med denne oppfatningen, føler jeg for et oppklarende innlegg. Klær er ikke banalt. Klær er også en måte å uttrykke standpunkt og identitet. Klær er kreativ utfoldelse. Klesskapet er malerpaletten og antrekket en komposisjon. Måten jeg kler meg på er min hverdagskreativitet. Jeg tenker ikke så mye før jeg kler på meg. Jeg har ofte et utgangspunkt, som en følelse eller historie eller karakter. Kanskje vil jeg utfordre litt, kanskje vil jeg vekke latter eller minner. Poenget mitt er i hvert fall, at leser man mellom linjene, er klær mye mer en "krig og fred og sånn". Min vesle, prentensiøse blogg handler altså om hvem jeg er, med hva jeg har på meg. 

Dette var vel også det jeg burde sagt på telefonen i går.