Banale klær

I går snakket jeg med Jomikkel på telefon. Han leste gjennom postene med ironisk tullestemme og mente det hele var banalt. At det har for lite substans og mening, for lite "krig og fred og sånn".

Dersom andre skulle sitte med denne oppfatningen, føler jeg for et oppklarende innlegg. Klær er ikke banalt. Klær er også en måte å uttrykke standpunkt og identitet. Klær er kreativ utfoldelse. Klesskapet er malerpaletten og antrekket en komposisjon. Måten jeg kler meg på er min hverdagskreativitet. Jeg tenker ikke så mye før jeg kler på meg. Jeg har ofte et utgangspunkt, som en følelse eller historie eller karakter. Kanskje vil jeg utfordre litt, kanskje vil jeg vekke latter eller minner. Poenget mitt er i hvert fall, at leser man mellom linjene, er klær mye mer en "krig og fred og sånn". Min vesle, prentensiøse blogg handler altså om hvem jeg er, med hva jeg har på meg. 

Dette var vel også det jeg burde sagt på telefonen i går.