Skal jeg fortelle noe rart? I vesle, lille, trange Oslo finnes ikke en eneste ordentlig stoffbutikk. Det er dyrt, dårlig utvalg og stygge mønstre. Men, mor og bror har funnet en løsning; Stoff og stil litt utenfor Drammen. De har alt!
Så en tåkete lørdagsmorgen setter familien Søm seg i bilen i en time. Bror kjøper inn til sin omfattende vestproduksjon, jeg til en drømmemaikjole. Drømmen består av tyll og fløyel og perler og silke. Og en liten perlemorssko jeg mister i trappen.
En annen liten hemmelighet? I dag når jeg kom hjem fra byen med løsvipper og stayups så jeg dette etterlengtede, vakre synet under bøkebusken i hagen, og kjente meg så lykkelig som aldri før:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar