Det var en spennende ting som skjedde meg for lenge siden, men som jeg har funnet noen bilder av. Det var før jul. Vi hadde skulka og handlet en oransje heldrakt i ull, som jeg hadde tatt på meg fordi det så komisk ut. Vi skulle bare ta trikken ett stopp tilbake til skolen, så vi stod i midtgangen. Og det er kanskje en av de gangene jeg har blitt mest skremt og forvirra på samme tid, for i et øyeblikk snus hele trikken på hode og det kjennes ut som vi suser i vakum og alle bevegelser er sakte. Og det tar meg flere sekunder å se den knuste frontruta, den skrikende trikkesjåfføren og den halve fiskebilen. Jeg løp ut på gata for å se, slik jeg alltid gjør. Først trodde jeg hun hadde fått kraniebrudd, for hun skrek lavt på asfalten mens hun vred seg som. Noen hadde lagt en jakke under hodet hennes og en annen skrek at hun var sykepleier. Hun må ha fått sjokk, av at halve bilen hennes ble knust av en trikk i vakum. Vi tok bilder, og så gikk vi.
Vi kom for sent til den neste timen også, men de lo masse av drakta mi og siden spør de ofte: "Hvor er den oransje drakta di i dag da, Ida?"
"men som jeg har funnet noen bilder av"? Du mener; "som Aksel har gitt meg bilder av ettersom han var snartenkt nok til å dra fram kameratelefonen i det dramatiske øyeblikket."
SvarSlettTakk for krediteringen, og ja, det var veldig spennende...
Jeg tenkte ikke at det var spesielt flatterende for deg å være "han som dro frem mobilkameraet når det hadde skjedd en ulykke for å sende det inn til se og hør". Dessuten vet du jo at jeg ikke liker å nevne navnet ditt på bloggen.
SvarSlettsv: problemet mitt er eigentleg at eg tykkjer det moderne prosjektet, konseptet, er heilt teit. berre eit oppfunne navn på periodar som heitte berre realisme og naturalisme og modernisme.
SvarSlettoppgåva er å presentera dmp i noreg gjennom eit tekstutval eg sjølv skal finna. eg har ikkje byrja på den delen eingong enda, og eg skal framføra i morgon klokka halv to. WÆ!