Jeg har vært forelsket to ganger. Forelsket slik at jeg ikke vil stå opp morgenene, forelsket slik at jeg ikke leser avisen eller panter flasker eller rydder rommet, forelsket slik at jeg aldri ler. Og i blant slår det meg, denne fryktelige, første forelskelsen som gjorde ungdomsskolen til et helvete. Jeg kan ennå huske hvordan lyset falt på ansiktet hans og at pappa kjeftet meg huden full, mens jeg fniste beruset. Og at etter den dagen, ble ting aldri det samme. Ting ble sengetøy og film på en onsdag.
Hver kveld snakket vi førtti minutter i telefonen.
Hver søndag delte vi en rull center.
Den eneste jeg har vært sjalu på er eksen hans.
Han hadde dun på leppene.
Første gang jeg spiste sushi var det med ham.
Han lagde te med hvitløk.
Jeg tenker på ham hver gang jeg hører Lou Reed eller the Clash eller old school.
Han hatet at jeg navnga kvisene mine.
Han gråt for meg en gang. Jeg gråt aldri for ham.
Og jeg trodde aldri jeg ville bli forelska igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar