Jeg har aldri likt å synge høyt. Eller spille for den saks skyld. Jeg liker å høre på musikken, som er så perfekt i sin form, at enhver etterapning blir middelmådig. Og denne middelmådigheten vil jeg heldt slippe å dele med andre. Men selv liker jeg litt nølingen og det falske draget når jeg synger, fordi det er mitt eget. Og klokka er ett på natta, og jeg er hes og trøtt, men denne sangen må bare ut av hodet mitt. Du kan få høre viss du lover å ikke le.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar